Kongo 049-web

Takket være giverglede på Vegårshei og med hjelp av elever ved Tvedestrand og Åmli videregående skole har Yme nå ferdigstilt Vegårsheibrønnen.Det bke tappet 13 000 liter rent vann de første tre dagene, og bare de første tre timene ble det fylt over 160 25-liters kanner, da Vegårsheibrønnen ble åpnet i Bene.

Daglig leder i Yme, Geir H Ommundsen, er nettopp kommet hjem fra syv dager i Republikken Kongo, hvor Yme har ferdigstilt tre brønner til skolebarn. En av dem er Vegårsheibrønnen.
– Vegårsheibrønnen ligger i pygmèlandsbyen Bene, 350 km nord for hovedstaden Brazzaville, opplyser Geir.

Kongo 053-red

Den beste brønnen

– Folket i landsbyen er glade og takknemlige, og forstår at det er takket være solidariske enkeltmennesker at brønnen er kommet til, forteller han.
– Ekstra moro er det at brønnen gir status til landsbyen. Urbefolkningen er blant de fattigste og mest undertrykte, men nå har de bedre vann enn byen med 20 000 innbyggere som ligger like ved.
Byfolket oppsøker nå pygmèene for å kjøpe vann.
– De kan tjene penger på brønnen, som har stor kapasitet. Landsbyen trenger 25 000 liter vann i døgnet, mens brønnen kan pumpe opp mot 300 000 liter. Vegårsheibrønnen er faktisk den beste brønnen vi har, forteller Geir.

Takker alle givere

Landsbyens nye stolhet koster 350 000 kroner. – Vi må takke alle på Vegårshei som har gitt penger til prosjektet. En spesiell takk går til skoleelevene på Tvedestrand og Åmli vgs, og skoleelevene på Vegårshei, som har valgt å gi penger.

På gamle tomter

For Geir var det ekstra moro å åpne brønnen i Bene. – Jeg er født og oppvokst i Kongo og bodde i landsbyen som liten gutt frem til jeg var seks år gammel. Foreldrene til Geir var misjonærer. Han husker godt at en mann kom til hans far og ba om et 50 cm lang rør. Faren ville vite hva han skulle bruke det til. Mannen forklarte at kilden hvor de hentet vann, alltid var tilgrumset, fordi folk gravde nedi med bøttene sine. Han ville demme opp kilden og legge inn et rør som vannet kunne renne ut av. Slik ville det være mye renere. – Jeg var med og bygde den demningen. Det var mitt første vannprosjekt! Dermed var det ekstra gøy å åpne brønnen der nå.

Ryktene gikk

Geir har selv vært misjonær, og kjenner området godt også fra den delen av livet. Han snakker både fransk og det lokale språket lingala. – Det var litt kjekt å kjenne på at de husket meg. Ryktene begynte å gå om at jeg var tilbake, selv om det er 25 år siden jeg var der sist.

018-web

Teksten er hentet fra Tvedestrandsposten v/Mette Urdahl

English